Ein dag vaknar ein og ser at ting rundt ein har forandra seg utan at ein heilt har registrert det.
Då eg skulle sende melding til ei barndomsvenninne ein søndag, som tilfeldigvis var morsdag, la eg automatisk inn ei morsdagshelsing. Dette ville eg aldri ha tenkt på for tre år sidan. Men no er alle venninnene frå barndommen mødre, og har på mange måtar gått forbi meg. Det einaste som er nokså likt, er timar søvn per natt. Sjølv om eg står i stampe i singeltilværet og får for lite søvn på grunn av fest, flørt og favorittseriar på DVD, ikkje barnegråt, amming og bleieskift. I blant tenkjer eg at eg ikkje har utvikla meg sidan eg som 25-åring fekk vitnemål og ingeniørring. Og kjende ei lita sorg over at ungdomstid og all moro var over, kun alvor og dårlege jobbutsikter venta.
Det var kanskje ikkje akkurat dette Bob Dylan meinte med teksten sin, men den passar. I alle fall for meg. For brått ser det ut som at tilværet er endra for min del òg.
Eg ser fram til helg, men er ikkje like rastlaus og klar for ein tur på by'n. Eg ligg leeenge i senga både laurdag og søndag, men ikkje fordi eg har lagt meg seint og drukke ei øl for mykje. Eg ser fotballkampar med lag eg ikkje bryr meg om, men ikkje for å gjere research før kampar mot "mitt" lag. Eg er mindre stridslysten i trafikken. Og blid mot min suraste kollega.
Det må vere noko i vatnet som har sløva meg ned. For det kan umogleg ha nok å gjere med dei blå augo eg ser for meg kvar gong eg lukkar mine. Eller dei fine, mjuke, store hendene som finn mine når eg snufsar av ei rørande scene på kino.
fredag 8. april 2011
torsdag 27. januar 2011
Erfaring
Eg nærmar meg 35 med sjumilssteg og det er kanskje på tide å oppsummere erfaringar og oppdatere CV'en. Når det gjeld jobb, vert erfaringar, kurs og prosjekt oppdatert nokså regelbunde, men mitt personlege resymé over romantiske relasjonar er ikkje like oppdatert. Difor tenkte eg å gjere noko med det her. Det er greit å halde oversikta, slik at eg kan lese meg opp og repetere før neste stemnemøte. Eg reknar med det kjem nokså snart, for det har ikkje akkurat hagla invitasjonar i det siste. Eigentleg er det nokså merkeleg, særleg med tanke på min unike kombinasjon av ulastelege lilla ytre og kolsvart humor.
Status: Kronisk Singel
Utdanning: Livets skule, førstegenerasjon internettavhengig
Erfaring:
Har kyssa eit par gutar, kanskje tre, og nokon av dei fleire gongar til og med. Har god uttelling på å verte dumpa akkurat i det eg er overtydd om at dette er noko å satse på.
Svake sider:
Har vanskar med å gi uttrykk for kjensler og stå for eigne meiningar når det gjeld menn. Sjalu og eigesjuk, men nokså omgjengeleg. Lidenskapeleg forhold til fargen lilla, glitter og skulls. Dei tre siste gjerne i kombinasjon
Sterke sider:
Sarkasme, sjølvironi og raske slutningar i eigen disfavør. Er god på å tilpasse meg andre, og kan konversere med svigerforeldre og sære onklar utan problem. Likar fotball, hardrock og konsertar.
Utvalde kompliment frå tidlegare kontaktar:
- Akkurat passe tjukk
- Triggerhappy
- Blond på innsida
Status: Kronisk Singel
Utdanning: Livets skule, førstegenerasjon internettavhengig
Erfaring:
Har kyssa eit par gutar, kanskje tre, og nokon av dei fleire gongar til og med. Har god uttelling på å verte dumpa akkurat i det eg er overtydd om at dette er noko å satse på.
Svake sider:
Har vanskar med å gi uttrykk for kjensler og stå for eigne meiningar når det gjeld menn. Sjalu og eigesjuk, men nokså omgjengeleg. Lidenskapeleg forhold til fargen lilla, glitter og skulls. Dei tre siste gjerne i kombinasjon
Sterke sider:
Sarkasme, sjølvironi og raske slutningar i eigen disfavør. Er god på å tilpasse meg andre, og kan konversere med svigerforeldre og sære onklar utan problem. Likar fotball, hardrock og konsertar.
Utvalde kompliment frå tidlegare kontaktar:
- Akkurat passe tjukk
- Triggerhappy
- Blond på innsida
søndag 26. desember 2010
"Det er vanskelig
å være beskjeden, når man er helt uten feil." Det sang Henning Fries på ønskekonserten på P1 då eg var lita. Og kanhende er den framleis eit fast innslag der, om søndagane.
Eg kjenner meg godt igjen i den teksten. Korleis lar det seg gjere å ikkje vere hovmodig når ein har alt? Eg har perfekt hud, perfekte kremgule tenner (i tråd med shabby chic stilen) perfekt figur (det er berre litt mykje av han her og der), god jobb og perfekt leilegheit (det er berre litt lite av han, i motsetning til figuren).
Eg har òg ein heilt eineståande humor. Den er faktisk så intrikat at det er kun eg sjølv som forstår han. Og så har eg ein perfekt mann. Han heiter Skybert, og det er ingen av mine vener som har noko å utsette på han. Høfleg og reinsleg, og nesten umerkeleg.
Eit perfekt liv med andre ord. Då er det vanskeleg å vere audmjuk.
(Link til sangen ved å klikke på overskrifta)
Eg kjenner meg godt igjen i den teksten. Korleis lar det seg gjere å ikkje vere hovmodig når ein har alt? Eg har perfekt hud, perfekte kremgule tenner (i tråd med shabby chic stilen) perfekt figur (det er berre litt mykje av han her og der), god jobb og perfekt leilegheit (det er berre litt lite av han, i motsetning til figuren).
Eg har òg ein heilt eineståande humor. Den er faktisk så intrikat at det er kun eg sjølv som forstår han. Og så har eg ein perfekt mann. Han heiter Skybert, og det er ingen av mine vener som har noko å utsette på han. Høfleg og reinsleg, og nesten umerkeleg.
Eit perfekt liv med andre ord. Då er det vanskeleg å vere audmjuk.
(Link til sangen ved å klikke på overskrifta)
torsdag 9. desember 2010
F7
F7 er ein fin funksjon. Men den har kanskje gått av moten.
Eg undrar på om om nokon av dei som skriv kommentarar på artiklar i nettaviser og bloggar har høyrt om den? Eller kanskje det er ein del av sjarmen. Ikkje teiknsetjing i form av spørjeteikn eller komma, ingen skilnad på og/å, og subjekt og objektsform er det ikkje noko poeng å skilje på, meininga vert jo den same.
Setningar som "meg å minn vennine håller på å jobber me ett prosjekt om kommunikaskjon å samarbeid, å vi sjenner gått til sånne probblemer" er det vel ikkje noko å utsetje på?
Eg undrar på om om nokon av dei som skriv kommentarar på artiklar i nettaviser og bloggar har høyrt om den? Eller kanskje det er ein del av sjarmen. Ikkje teiknsetjing i form av spørjeteikn eller komma, ingen skilnad på og/å, og subjekt og objektsform er det ikkje noko poeng å skilje på, meininga vert jo den same.
Setningar som "meg å minn vennine håller på å jobber me ett prosjekt om kommunikaskjon å samarbeid, å vi sjenner gått til sånne probblemer" er det vel ikkje noko å utsetje på?
onsdag 8. desember 2010
Long time
no blogginnlegg..
Kva har hendt? Er eg i ferd med å skrive tidenes beste blogginnlegg? Har eg slått følgje med Brødrene Dal på jakt etter spektralsteinar? Er eg ikkje lenger singel?
Følg med, følg med i neste episode av "ein rar og morosoam spalte"!
Kva har hendt? Er eg i ferd med å skrive tidenes beste blogginnlegg? Har eg slått følgje med Brødrene Dal på jakt etter spektralsteinar? Er eg ikkje lenger singel?
Følg med, følg med i neste episode av "ein rar og morosoam spalte"!
tirsdag 26. oktober 2010
Tøys og fanteri
har det blitt lite av i bloggen i det siste. Det må eg kanskje gjere noko med.
Når eg les dei siste blogginnlegga mine framstår eg som ei bitter gammal peppermø, og det stemmer ikkje heilt. Håpar eg. Riktignok byrjar eg å dra litt på åra, men er jo ikkje direkte gammal enno. Og bitter håpar eg ikkje er rette skildringa, eller kanskje litt, som i bittersøt mørk kvalitetssjokolade. Men den velklingande tittelen peppermø er korrekt, eg er jo ikkje gift - og eg har framleis ein god del pepper i kjøkkenskapet etter 30-årsdagen for 4 år og 4 månader sidan.
Tilbake til tøys og fanteri. Den største bonusen med å vere singel er nettopp det at det ikkje er ein betre halvdel der som irriterer seg eller tar skade av dei sære og mindre kloke krumspringa ein gjer. Som å ha ein meny med kun havregraut laga av vatn i to veker fordi alle pengane har gått til klede, konsertar og øl, bytte ut middag med 200 g melkesjokolade, eller hoppe i sølepyttar på veg heim frå trening. Det siste skulle eg forresten klart å sno meg unna, sko og klede var jo likevel gjennomblaute. Det var absolutt ikkje noko å vinne på å gå i sikksakk rundt alt det våte. Kanskje litt verre å forklare at eg tok skikkeleg sats og avslutta med telemarknedslag.
Når eg les dei siste blogginnlegga mine framstår eg som ei bitter gammal peppermø, og det stemmer ikkje heilt. Håpar eg. Riktignok byrjar eg å dra litt på åra, men er jo ikkje direkte gammal enno. Og bitter håpar eg ikkje er rette skildringa, eller kanskje litt, som i bittersøt mørk kvalitetssjokolade. Men den velklingande tittelen peppermø er korrekt, eg er jo ikkje gift - og eg har framleis ein god del pepper i kjøkkenskapet etter 30-årsdagen for 4 år og 4 månader sidan.
Tilbake til tøys og fanteri. Den største bonusen med å vere singel er nettopp det at det ikkje er ein betre halvdel der som irriterer seg eller tar skade av dei sære og mindre kloke krumspringa ein gjer. Som å ha ein meny med kun havregraut laga av vatn i to veker fordi alle pengane har gått til klede, konsertar og øl, bytte ut middag med 200 g melkesjokolade, eller hoppe i sølepyttar på veg heim frå trening. Det siste skulle eg forresten klart å sno meg unna, sko og klede var jo likevel gjennomblaute. Det var absolutt ikkje noko å vinne på å gå i sikksakk rundt alt det våte. Kanskje litt verre å forklare at eg tok skikkeleg sats og avslutta med telemarknedslag.
søndag 10. oktober 2010
Ein mannsdominert arbeidsplass
er ein boost for sjølvtillita for ei singel jente i sin "beste alder".
Ein vert overausa med kompliment og kjenner seg som ei prinsesse kvar dag. Som då eg til ein forandring gjekk med skjørt. Eg fekk mange lange blikk, og spørsmål om eg hadde kledd meg ut som dame. Neste dag vart eg gjort merksam på kor utruleg lik eg er Beth Ditto. Det at ho brukar ein storleik eller ti større enn det eg gjer, og er glad i å opptre truselaus i minimale kjolar er små bagatellar me jenter ikkje heng oss opp i. Eg og Beth hadde i alle fall same pannelugg ein gong.
I tillegg er det kjekt å vite kva som er mi rolle i møter. Naturleg nok er det alltid eg eller ei av mine kvinnelege kollegaer som får æra av å ta notat. Og sjølvsagt er det ein uskriven regel at me må sørge for kaffi, oppvarting av kundar og rydding av møterom. Og innimellom får me òg ansvar for å rydde møterommet før bruk, dersom toppleiinga har vore der først. Der er det nemleg ingen kvinner representert, så då vert det litt vanskeleg å sette på plass kaffikanner og fjerne skitne koppar.
Det aller kjekkaste er kanskje bli kalla "lille venn" av plattformsjefen når ein er i Nordsjøen på plattformbesøk. Særleg når ein er der for å granske ei alvorleg hending der nettopp plattformsjefen er eit av dei viktigaste intervjuobjekta.
Ein annan fordel er at ein får ekstra sympati som kvinne. Som på ein hektisk dag i sommar, då eg ba om å få opne vindauga på møterommet fordi det var så varmt. "Du er nok berre komen i overgangsalderen, for det er ikkje varmt her!" kom det trøystande frå ein kollega. Det varmar hjartet når ein er 34 år gammal, barnlaus og singel.
Ein vert overausa med kompliment og kjenner seg som ei prinsesse kvar dag. Som då eg til ein forandring gjekk med skjørt. Eg fekk mange lange blikk, og spørsmål om eg hadde kledd meg ut som dame. Neste dag vart eg gjort merksam på kor utruleg lik eg er Beth Ditto. Det at ho brukar ein storleik eller ti større enn det eg gjer, og er glad i å opptre truselaus i minimale kjolar er små bagatellar me jenter ikkje heng oss opp i. Eg og Beth hadde i alle fall same pannelugg ein gong.
I tillegg er det kjekt å vite kva som er mi rolle i møter. Naturleg nok er det alltid eg eller ei av mine kvinnelege kollegaer som får æra av å ta notat. Og sjølvsagt er det ein uskriven regel at me må sørge for kaffi, oppvarting av kundar og rydding av møterom. Og innimellom får me òg ansvar for å rydde møterommet før bruk, dersom toppleiinga har vore der først. Der er det nemleg ingen kvinner representert, så då vert det litt vanskeleg å sette på plass kaffikanner og fjerne skitne koppar.
Det aller kjekkaste er kanskje bli kalla "lille venn" av plattformsjefen når ein er i Nordsjøen på plattformbesøk. Særleg når ein er der for å granske ei alvorleg hending der nettopp plattformsjefen er eit av dei viktigaste intervjuobjekta.
Ein annan fordel er at ein får ekstra sympati som kvinne. Som på ein hektisk dag i sommar, då eg ba om å få opne vindauga på møterommet fordi det var så varmt. "Du er nok berre komen i overgangsalderen, for det er ikkje varmt her!" kom det trøystande frå ein kollega. Det varmar hjartet når ein er 34 år gammal, barnlaus og singel.
Abonner på:
Innlegg (Atom)